Pingst – Vi vill följa dig

Navnet Jesus, det første sporet på dette albumet, går rett til kjernen av evangeliet: Ingen andre navn enn Jesus kan frelse. Og musikalsk setter dette sporet virkelig tonen for albumet – det driv og trøkk, og det låter bra. Det er også fint å høre vår egen David Andre Østby som vokalist på denne, og det er verdt å nevne at han har vært med å skrive flere av låtene på albumet. Også «låt varje hjärta» er solid og fengende. Med «vi vill följa dig» øker takten noen hakk. Dette er kanskje det mest dansbare sporte på albumet.

Videre roes det hele mer ned, og vi får tre mer nedtonede spor. Det er fremdeles solid og fint å lytte til. Med «ny morgon» dreier det mot optimismen igjen. Her er det leken bass, oppmuntrende strengspill og noen livlige synth-detaljer innimellom. Denne hever helt klart humøret noen hakk.

Med «närmare dig» kommer på et vis albumet tilbake til sin sterkeste stilart, som best kan beskrives som inderlig, lovsang-/allsangvennlig, med godt driv. Her veves den gamle salmen, som låten henter navnet sitt fra, inn i låten, et trekk man kan finne på flere lovsangsalbum siste tiden. Dette fungerer meget bra, og gir et mektig og vakkert gjensyn med «närmere dig. Den opprinnelige salmen heter riktignok «nearer, my God, to thee», og ble skrevet i starten av 1900-tallet av Sarah Flower Adams. (Det sies at dette var den siste sangen som ble spilt av huorkesteret da Titanic sank – den er også med i filmen, i en sterk scene mot slutten av filmen).

Albumets siste spor er en av perlene på dette albumet. Den formidler vakkert forventningen vi har til Guds løfte om evig liv i herlighet. Både vokal, melodi og arrangement fungerer meget bra her. Første gang jeg hørte denne, var jeg overbevist om at det var Carola som gjorde en gjesteopptreden, men det er altså Ida Møller som bidrar på dette vakre sporet.

Albumet har gjennomført høy kvalitet. Spesielt vil jeg trekke frem variasjonen på vokalsiden, som er særpregede, i seg selv, og matcher låtene bra. Det er også noen flotte duetter, og disse harmonerer også bra med hverandre. Samlet er dette albumet verdt å lytte til, og selv etter mange gjennomlyttinger kan det med glede hentes frem igjen.

Theocracy – I Am

Det første først: låttittelen – et av de mektigste navnene vi har på Gud. Dette gir en viss forventning i det låten marsjeres i gang. Umiddelbart kan man lure på om det er elektronika man har satt på, men man skjønner raskt at det er en annen sjanger Theocracy bedriver i det et kraftig riff river i filler den litt forsiktige starten. Aha, Metal! Men så ytterligere forvirring, i det man får en kort periode med sitar og fløyte. Det hele strippes så ned, og vokalen kommer i gang. Metal, med folkemusikk-preg, altså. Vi rekker å nyte det kraftfulle refrenget et par ganger før låten igjen gjør et krumspring, med taktskifte og noen sekkepipe-toner som fenger. Fem minutter ut i sangen går går det altså opp for meg at det er prog metal vi hører på. Enda tydeligere blir dette fra rundt syv minutter og utover. Ja, for låten er faktisk ca elleve minutter lang!

Med ovennevnte oppskrift er det rett og slett en kunststykke at låten ikke blir pompøs og pinlig. Men låten treffer midt i blinken med sin daramtiske kraft og sine sine skifter i stemning, stil og takt at den er en fryd å høre på. Det er modig, fremoverlent, storslått og spennende.

Og så er det teksten. Det skal jo noe til å matche det musikalske her, men det har Matt Smith virkelig klart, med tydelig inspirasjon fra Bibelen. Det er tydelig at teksten er skrevet til Guds ære, og den kan med fordel leses uavhengig av musikken. Det er en mektig, bibelsk og bånnsolid stadfestelse av hvem Gud er. Og vokalisten fremfører den glimrende. Kanskje er det nettopp tungvekteren av en tekst som gjør at låten ikke mister fotfestet.

Les hele teksten under (skrevet av Matt Smith, fremført av Theocracy, gjengitt av LyricFind):

«»»»»»»

I am the light upon your path
When you have lost your way
I am the footprints in the sand
The ocean’s tide can’t wash away
I am the shelter from the storm
That rages on and on
The incorruptible foundation
That the wise man builds upon
I am the bread that feeds
A starving man upon the street
I am the bounty on the table
In the palace at the feast
I am the rain upon the earth
After a scorching drought
I am the quenching of the thirst
You never thought you’d be without

I am the melody that weaves
Its way inside your soul
I am the symphony, the masterpiece
The actor’s greatest role
I am the poetry that speaks to you
With every rhyme
I am the songwriter who seems to write
Your life in every line
I am the simple truths
That shaped your world from your birth
I am the vast volumes of knowledge
Spanning all across the earth
I am the whisper of the wind you feel
But cannot see
I am the alpha and omega
First and last, eternally

I am
You cannot see me
I am the resurrection and the life
The doorway and the vine, I am
I am You cannot touch me
I am The bread of life
Light of the world
Long before Abraham, I am

I am the trusting child
Whose simple faith is ever sure
I am the parent’s love, unchanging
Unconditional and pure
I am the loyal friend
Whose heart will never let you down
I am the hand that pulls you back
Into the boat before you drown
I am the thunder and the glory
And the blinding light
I am the still small voice that tells you
What is wrong and what is right
I am the sacrificial lamb a guilty world reviled
I am the father ever waiting
For his lost and wayward child

I am the heart of the righteous desire
And the fourth man you see in the midst of the fire
I am the giver of life and promise of Israel
I am the hope of the lonely and lost in the blood
Running down to the foot of the cross
I am the breaking of chains
And the tolling of freedom’s bell
I am the notes that eternally ring
In the music too holy for angels to sing
I am the fire on the altar
Consuming the sacrifice
I am the three and yet I am the one
In the grace of the Father and death of the Son
I am the one who redeemed you
By paying the highest priceI am grace and mercy, I am sacrifice
I am endless glory, I am light and life
I am long-awaited hope of Israel
I am longing sated, prophecy fulfilled

I am from the beginning of time
And I am sustaining the system of life
I am symmetry, reason and rhyme
And I am conviction that cuts like a knife

I am the author of order and flow
I am the Father of Lights
Watch me put on a show
I am the seeker of all gone astray
I am the keeper of souls
’til the end of all days

I am power, I am glory
I am love’s unending story
I am justice, I am honor
I am hope and living water
I am righteous, I am holy
I am three and one and only
I am sovereign, I am faithful
Everlasting, I am that I am

I am humility, the one who laid it all aside
Traded a crown of kings for a crown of thorns
Betrayed by human pride
I am humanity, took on your curse and all your pain
I am divinity, eternity, forever I remain

I am your guilty scars
As Roman soldiers tear my back
I am the crimson stain that washes
All the souls faded to black
I am the one who bled in silence and endured it all
I am the Word who spoke no word
With a thousand angels waiting for my call

I am your covenant, your hero
In these bloodstained pages
I am your guilt, your sin
Your debt fulfilled for all the ages
I step into your shoes, your substitute
Your sacrifice
Your raison d’etre
Your second chance
Your breath of life
I am

I am the joy of angels dancing
In the streets of heaven
I am the sinner’s prayer for mercy
And a past forgiven
I am the lamb upon the altar
Dying willingly
All hope that was
All hope that is
All hope to be
I am

«»»»»»»»»

FOR EN LÅT!

Josh Garrels – Chrysaline

I 2011 ble Josh Garrels` sjette album «Love&War&The Sea In Between» kåret til årets album i «Christianity Today». Foruten julealbumet «The Light Came Down» (2016), har han gitt ut åtte album. «Home», som ble utgitt i 2015, var et solid album, men i stor grad musikk i samme gate som forgjengerne. Han må ha brukt de siste fire årene godt, for Chrysaline er et friskt pust, hvor han går helt nye veier musikalsk. Samtidig er det mange gjenkjennelige elementer, og tekstene har samme høye kvalitet.

«Every mouth is like an open grave, no one searches for your face». Albumets første strofe, som er hentet fra Romerbrevet, akkompagneres av et orgelbrus, som gir en følelse av dramatikk og alvor. Samtidig med at låten bygger seg opp, endrer også budskapet seg til et om nåde og tilgivelse, som er «gaven» låten handler om «But you came and gave your life away». Dette er Evangeliet, kort oppsummert, i en låt – synd, nåde og tilgivelse – «only by your blood can we be saved».

Utover i albumet følger en spennende miks av låter, noen med klassisk oppbygging og flere mer eksperimentelle. «Invocation» (spor 3), «Consecration» (spor 6) er gode eksempler på det sistnevnte. Førstnevnte av disse skiller seg ut med en utypisk form og vokal, og et mediterende og drømmende uttrykk. «Consecration» har et engasjerende driv, en drøss med spennende rytme- og instrumentbruk, engasjerende tekst og en dramatisk stemning. Dette er rett og slett et rått spor som er en fryd å høre på – kanskje albumets beste. Spor åtte, med sitt fengende harpe-riff (!!), er også et sterkt spor.

Spor 2, 4 og 7 er eksempler på låter med det vanlige vers-refreng-stil. Dette fungerer også bra, med en god porsjon feng og catch, men oppleves mer velkjent og mindre kreativt. «Butterfly» (spor 7) er en groovy låt, og kanskje det mest dansbare bidraget. «Perfect Love» (spor 10) er også en «glad-låt» med tydelige Americana-referanser, en stil han også mestrer godt.

I den grad det finnes et svakt spor på albumet, så er det «The Banner» (spor 11). Det er for så vidt en gjennomsnittlig låt, men i selskap med de gjennomgående sterke sporene for øvrig skiller denne seg ut i negativ retning. Kudos for å få inn en gitarsolo på slutten.

Kvaliteten løftes igjen avslutningsvis, men blant annet «Dont be afraid» (spor 13). Her er formen mer eksperimentell igjen, og stemningen behagelig og mild. Det samme gjelder «Take, Eat» (spor 14), som må betegnes som en nattverdssang og helt klart den mest formåsspissede låten.

Som på «Love&War&The Sea In Between» finner man ingen absolutte nedturer på dette albumet, og det er imponerende, for det er et langt album, med mange låter. Kristusfokuset går som en rød tråd gjennom albumet. Det gjennomgående god kvalitet på produksjon, melodier og tekster, og variasjonen i låtene, og i stemme- og instrumentbruk gjør albumet til en førsteklasses opplevelse.

Keith Green – 20th Century Masters – The Millennium Collection: The Best Of Keith Green

Keith Green døde i en flystyrt, bare 28 år gammel. Men med kompromissløse, ærlige, klokkeklare tekster og musikalsk teft, etterlot han en musikalsk arv som fortsetter å gjøre inntrykk den dag i dag.

I 2015 ble samlealbumet «20th Century Masters – The Millennium Collection: The Best Of Keith Green» sluppet. Det er en samling med sterke, pianobaserte låter som er verd å lytte til. Det er først og fremst de beint frem ærlige tekstene som gjør at disse låtene hentes frem og lyttes til igjen og igjen.

Og nettopp tekstmessig er det stor variasjon i budskapene. Vi finner låter med tekst som formidler overstrømmende nåde – «Oh Lord, youre beatiful. Your grace is all I see». Og vi finner låter som utfordrer til selvransakelse, for både den enkelte og kirken – «The world is sleeping in the dark, that the church just cant fight cause its asleep in the light» – smak på den… Og videre «How can you be so dead, when youve been so well fed?» – kanskje ubehagelig presist om moderne, vestlige kristne. Det er vanskelig å forholde seg lunken til slike kraftfulle strofer.

Man finner også mer rent oppbyggelige tekster – der er låta «Create in me a clean heart», hvis tekst i stor grad er hentet fra salme 51,  et godt eksmpel. Og vi kan med fordel igjen trekke frem «Oh Lord, youre beautiful»: «And when I`m doing well, help me to never seek a crown, for my reward is bringing glory to you».

Et bekjentskap med Keith Green sine gromlåter kan anbefales.