Publisert

Pingst – Vi vill följa dig

Navnet Jesus, det første sporet på dette albumet, går rett til kjernen av evangeliet: Ingen andre navn enn Jesus kan frelse. Og musikalsk setter dette sporet virkelig tonen for albumet – det driv og trøkk, og det låter bra. Det er også fint å høre vår egen David Andre Østby som vokalist på denne, og det er verdt å nevne at han har vært med å skrive flere av låtene på albumet. Også «låt varje hjärta» er solid og fengende. Med «vi vill följa dig» øker takten noen hakk. Dette er kanskje det mest dansbare sporte på albumet.

Videre roes det hele mer ned, og vi får tre mer nedtonede spor. Det er fremdeles solid og fint å lytte til. Med «ny morgon» dreier det mot optimismen igjen. Her er det leken bass, oppmuntrende strengspill og noen livlige synth-detaljer innimellom. Denne hever helt klart humøret noen hakk.

Med «närmare dig» kommer på et vis albumet tilbake til sin sterkeste stilart, som best kan beskrives som inderlig, lovsang-/allsangvennlig, med godt driv. Her veves den gamle salmen, som låten henter navnet sitt fra, inn i låten, et trekk man kan finne på flere lovsangsalbum siste tiden. Dette fungerer meget bra, og gir et mektig og vakkert gjensyn med «närmere dig. Den opprinnelige salmen heter riktignok «nearer, my God, to thee», og ble skrevet i starten av 1900-tallet av Sarah Flower Adams. (Det sies at dette var den siste sangen som ble spilt av huorkesteret da Titanic sank – den er også med i filmen, i en sterk scene mot slutten av filmen).

Albumets siste spor er en av perlene på dette albumet. Den formidler vakkert forventningen vi har til Guds løfte om evig liv i herlighet. Både vokal, melodi og arrangement fungerer meget bra her. Første gang jeg hørte denne, var jeg overbevist om at det var Carola som gjorde en gjesteopptreden, men det er altså Ida Møller som bidrar på dette vakre sporet.

Albumet har gjennomført høy kvalitet. Spesielt vil jeg trekke frem variasjonen på vokalsiden, som er særpregede, i seg selv, og matcher låtene bra. Det er også noen flotte duetter, og disse harmonerer også bra med hverandre. Samlet er dette albumet verdt å lytte til, og selv etter mange gjennomlyttinger kan det med glede hentes frem igjen.

Publisert

Keith Green – 20th Century Masters – The Millennium Collection: The Best Of Keith Green

Keith Green døde i en flystyrt, bare 28 år gammel. Men med kompromissløse, ærlige, klokkeklare tekster og musikalsk teft, etterlot han en musikalsk arv som fortsetter å gjøre inntrykk den dag i dag.

I 2015 ble samlealbumet «20th Century Masters – The Millennium Collection: The Best Of Keith Green» sluppet. Det er en samling med sterke, pianobaserte låter som er verd å lytte til. Det er først og fremst de beint frem ærlige tekstene som gjør at disse låtene hentes frem og lyttes til igjen og igjen.

Og nettopp tekstmessig er det stor variasjon i budskapene. Vi finner låter med tekst som formidler overstrømmende nåde – «Oh Lord, youre beatiful. Your grace is all I see». Og vi finner låter som utfordrer til selvransakelse, for både den enkelte og kirken – «The world is sleeping in the dark, that the church just cant fight cause its asleep in the light» – smak på den… Og videre «How can you be so dead, when youve been so well fed?» – kanskje ubehagelig presist om moderne, vestlige kristne. Det er vanskelig å forholde seg lunken til slike kraftfulle strofer.

Man finner også mer rent oppbyggelige tekster – der er låta «Create in me a clean heart», hvis tekst i stor grad er hentet fra salme 51,  et godt eksmpel. Og vi kan med fordel igjen trekke frem «Oh Lord, youre beautiful»: «And when I`m doing well, help me to never seek a crown, for my reward is bringing glory to you».

Et bekjentskap med Keith Green sine gromlåter kan anbefales.

Publisert

Hillsong Young & Free – III

Jeg omfavnet det første Young & Free-albumet med begeistring, først og fremst fordi det var fengende «kristen» musikk av godt håndtverk som det gikk an å både lytte og danse til.

Dette tredje albumet starter med bånn gass, med tre dansbare «oppelåter». Videre følger «First Love», som oppleves som en genuin og personlig låt med  budskap som rører. Deretter får vi «Heart Of God», kanskje den sterkeste låten både melodi- og tekstmessig. Den treffer noe i dypet helt fra starten, og vokser seg bare større gjennom sine nesten 6 minutter. I løpet av låten finner vi en gospel-preget referanse til en kjær salme, «All to Jesus I surrender». Det er sterke strofer som vi gjerne hører i moderne innpakning. Låten glir elegant over i SELAH I, en slags intermesso, hvor vi blant annet får høre Billy Graham sitere Johannes kapittel 3, vers 16. Selah betyr for øvrig «stopp opp, og grunn på dette», og Hillsong-folka legger inn flere slike pauser gjennom albumet, et godt virkemiddel.

Videre får vi «Jesus Loves Me», en fin låt, også denne med referanse til en velkjent låt, og med bra melodi, men med litt mindre substans tekstmessig enn forgjengeren. «Days Gone By» er en vakker ballade-lignende låt med vokal inspirert av moderne musikkbidrag, absolutt lytteverdig, men litt enkel og gjentagende. Denne innleder et noe roligere mellomparti i albumet. Superdansbare «Love Won`t Let Me Down» løfter stemningen igjen. Den dunker lett gjennom 3 og et halvt minutt, og innleder «oppepartiet» i albumet. Den etterfølges av «More Of You», også denne gjennomført dansbar. «Hindsight» avslutter dette partiet. Ingen av disse tre står for tekstmessige høydepunkt, men fokuset er klart og tydelig oppadrettet.

Avslutningsvis får vi «P E A C E», «SELAH III (Fruits of the Spirit)» og «Highs & Lows». I «SELAH III» består teksten i hovedsak av en opplisting av Åndens frukter – enkelt, men effektfullt og vakkert formidlet. «Highs & Lows» runder av albumet på mektig vis, og med albumets variasjon i stemninger tilbakelagt, viker dette som en gjennomtenkt «take-home message» – Gud er trofast, i både opp- og nedturer.