Det karakteristiske gitarspillet til «The Edge» (David Howell Evans) er det første som møter deg i denne låten. Så legges det på litt tamburin, et par lag til med gitar, et nydelig bassriff ved Adam Clayton, og så bryter Bono sin umiskjennelige vokal gjennom og forløser denne ikoniske låten.
Og det er Bono sin evne til å formidle musikk og tekst som er bærebjelken i denne sangen. Han synger med en intensitet, inderlighet, musikalitet og teft for formidling som er i ypperste klasse. Man tror på Bono, når han fremfører den.
Ikke minst er teksten i seg selv til ettertanke. Det er som om Bono synger «jeg har lett etter deg, Gud, jeg har prøvd det syndige livet, jeg prøvd å følge deg Jesus, og jeg tror på deg, men jeg har fremdeles ikke funnet det jeg leter etter». Det taler kanskje både til agnostikeren og til den troende. Førstnevnte kan kjenne seg igjen i den første halvdelen av sangen, der Bono synger at han har prøvd både tro og tvil, og han lengter (kanskje) etter et svar, men har fremdeles ikke funnet… Mens den troende kan kjenne seg igjen i at han tror på og vil følge Jesus, men at det samtidig er en tvil der.
Og tvilen er sentral: ..But I still haven`t found what i`m looking for..» – denne frasen gjentas, og fungerer som et refreng. Et slags tvilsrefreng. Selv mot slutten, etter at Bono har gitt en sterk trosbekjennelse, så gjentas tvilsrefrenget, ikke bare to, men fire ganger, som for å understreke den. Og kanskje er det nettopp denne tvilen som gjorde at sangen ble så bredt omfavnet. Hele albumet ble faktisk svært godt mottatt, og i 1988 ble «The Joshua Tree» belønnet med Grammy for årets album. Dette er nå snart 35 år siden, men låten kjennes fremdeles relevant.
Men mer interessant enn en historisk kontekst er det kanskje at Bono i november i år slipper biografien «Surrender. 40 songs, one story», og at han uttaler at «Surrender is the story of one pilgrim’s lack of progress . . .». Og «one pilgrims lack of progress» er kanskje det nærmeste vi kommer en krystallisering av budskapet i låten vi omtaler her; strofen fra nest siste verset, «but, yes I`m still running», blir nesten som er frampek til denne kommende biografien som ser ut til å ta mål på seg å oppsummere musikken til et av moderne tids største band.
PS: Det er nok ikke tilfeldig at musikkvideoen (som per i dag har 146 millioner avspillinger) er spilt inn Las Vegas: