Publisert

U2 – I still haven`t found what i`m looking for

Det karakteristiske gitarspillet til «The Edge» (David Howell Evans) er det første som møter deg i denne låten. Så legges det på litt tamburin, et par lag til med gitar, et nydelig bassriff ved Adam Clayton, og så bryter Bono sin umiskjennelige vokal gjennom og forløser denne ikoniske låten.

Og det er Bono sin evne til å formidle musikk og tekst som er bærebjelken i denne sangen. Han synger med en intensitet, inderlighet, musikalitet og teft for formidling som er i ypperste klasse. Man tror på Bono, når han fremfører den.

Ikke minst er teksten i seg selv til ettertanke. Det er som om Bono synger «jeg har lett etter deg, Gud, jeg har prøvd det syndige livet, jeg prøvd å følge deg Jesus, og jeg tror på deg, men jeg har fremdeles ikke funnet det jeg leter etter». Det taler kanskje både til agnostikeren og til den troende. Førstnevnte kan kjenne seg igjen i den første halvdelen av sangen, der Bono synger at han har prøvd både tro og tvil, og han lengter (kanskje) etter et svar, men har fremdeles ikke funnet… Mens den troende kan kjenne seg igjen i at han tror på og vil følge Jesus, men at det samtidig er en tvil der.

Og tvilen er sentral: ..But I still haven`t found what i`m looking for..» – denne frasen gjentas, og fungerer som et refreng. Et slags tvilsrefreng. Selv mot slutten, etter at Bono har gitt en sterk trosbekjennelse, så gjentas tvilsrefrenget, ikke bare to, men fire ganger, som for å understreke den. Og kanskje er det nettopp denne tvilen som gjorde at sangen ble så bredt omfavnet. Hele albumet ble faktisk svært godt mottatt, og i 1988 ble «The Joshua Tree» belønnet med Grammy for årets album. Dette er nå snart 35 år siden, men låten kjennes fremdeles relevant.

Men mer interessant enn en historisk kontekst er det kanskje at Bono i november i år slipper biografien «Surrender. 40 songs, one story», og at han uttaler at «Surrender is the story of one pilgrim’s lack of progress . . .». Og «one pilgrims lack of progress» er kanskje det nærmeste vi kommer en krystallisering av budskapet i låten vi omtaler her; strofen fra nest siste verset, «but, yes I`m still running», blir nesten som er frampek til denne kommende biografien som ser ut til å ta mål på seg å oppsummere musikken til et av moderne tids største band.

PS: Det er nok ikke tilfeldig at musikkvideoen (som per i dag har 146 millioner avspillinger) er spilt inn Las Vegas:

Publisert

Third day – Thief

En sterk sang om et sterkt møte mellom den korsfestede Jesus og en korsfestet tyv.

Hvem er denne mannen? Denne de kaller jødenes konge?

Tyven hadde kanskje fortjent sin straff. Hvem vet hva han hadde gjort for å dømmes til døden. Men i sin siste time fikk han møte Mesteren, og han ydmyket seg og ba om nåde.

Og Jesus er, selv midt i sin egen lidelse, nådig mot tyven: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i Paradis» (Lukas 23, 43). Hadde Jesus gitt dette løftet så konkret til noen før den dødsdømte tyven?

«Slik skal de siste bli de første, og de første de siste» (Matt. 20, 16).

Publisert

Theocracy – I Am

Det første først: låttittelen – et av de mektigste navnene vi har på Gud. Dette gir en viss forventning i det låten marsjeres i gang. Umiddelbart kan man lure på om det er elektronika man har satt på, men man skjønner raskt at det er en annen sjanger Theocracy bedriver i det et kraftig riff river i filler den litt forsiktige starten. Aha, Metal! Men så ytterligere forvirring, i det man får en kort periode med sitar og fløyte. Det hele strippes så ned, og vokalen kommer i gang. Metal, med folkemusikk-preg, altså. Vi rekker å nyte det kraftfulle refrenget et par ganger før låten igjen gjør et krumspring, med taktskifte og noen sekkepipe-toner som fenger. Fem minutter ut i sangen går går det altså opp for meg at det er prog metal vi hører på. Enda tydeligere blir dette fra rundt syv minutter og utover. Ja, for låten er faktisk ca elleve minutter lang!

Med ovennevnte oppskrift er det rett og slett en kunststykke at låten ikke blir pompøs og pinlig. Men låten treffer midt i blinken med sin daramtiske kraft og sine sine skifter i stemning, stil og takt at den er en fryd å høre på. Det er modig, fremoverlent, storslått og spennende.

Og så er det teksten. Det skal jo noe til å matche det musikalske her, men det har Matt Smith virkelig klart, med tydelig inspirasjon fra Bibelen. Det er tydelig at teksten er skrevet til Guds ære, og den kan med fordel leses uavhengig av musikken. Det er en mektig, bibelsk og bånnsolid stadfestelse av hvem Gud er. Og vokalisten fremfører den glimrende. Kanskje er det nettopp tungvekteren av en tekst som gjør at låten ikke mister fotfestet.

Les hele teksten under (skrevet av Matt Smith, fremført av Theocracy, gjengitt av LyricFind):

«»»»»»»

I am the light upon your path
When you have lost your way
I am the footprints in the sand
The ocean’s tide can’t wash away
I am the shelter from the storm
That rages on and on
The incorruptible foundation
That the wise man builds upon
I am the bread that feeds
A starving man upon the street
I am the bounty on the table
In the palace at the feast
I am the rain upon the earth
After a scorching drought
I am the quenching of the thirst
You never thought you’d be without

I am the melody that weaves
Its way inside your soul
I am the symphony, the masterpiece
The actor’s greatest role
I am the poetry that speaks to you
With every rhyme
I am the songwriter who seems to write
Your life in every line
I am the simple truths
That shaped your world from your birth
I am the vast volumes of knowledge
Spanning all across the earth
I am the whisper of the wind you feel
But cannot see
I am the alpha and omega
First and last, eternally

I am
You cannot see me
I am the resurrection and the life
The doorway and the vine, I am
I am You cannot touch me
I am The bread of life
Light of the world
Long before Abraham, I am

I am the trusting child
Whose simple faith is ever sure
I am the parent’s love, unchanging
Unconditional and pure
I am the loyal friend
Whose heart will never let you down
I am the hand that pulls you back
Into the boat before you drown
I am the thunder and the glory
And the blinding light
I am the still small voice that tells you
What is wrong and what is right
I am the sacrificial lamb a guilty world reviled
I am the father ever waiting
For his lost and wayward child

I am the heart of the righteous desire
And the fourth man you see in the midst of the fire
I am the giver of life and promise of Israel
I am the hope of the lonely and lost in the blood
Running down to the foot of the cross
I am the breaking of chains
And the tolling of freedom’s bell
I am the notes that eternally ring
In the music too holy for angels to sing
I am the fire on the altar
Consuming the sacrifice
I am the three and yet I am the one
In the grace of the Father and death of the Son
I am the one who redeemed you
By paying the highest priceI am grace and mercy, I am sacrifice
I am endless glory, I am light and life
I am long-awaited hope of Israel
I am longing sated, prophecy fulfilled

I am from the beginning of time
And I am sustaining the system of life
I am symmetry, reason and rhyme
And I am conviction that cuts like a knife

I am the author of order and flow
I am the Father of Lights
Watch me put on a show
I am the seeker of all gone astray
I am the keeper of souls
’til the end of all days

I am power, I am glory
I am love’s unending story
I am justice, I am honor
I am hope and living water
I am righteous, I am holy
I am three and one and only
I am sovereign, I am faithful
Everlasting, I am that I am

I am humility, the one who laid it all aside
Traded a crown of kings for a crown of thorns
Betrayed by human pride
I am humanity, took on your curse and all your pain
I am divinity, eternity, forever I remain

I am your guilty scars
As Roman soldiers tear my back
I am the crimson stain that washes
All the souls faded to black
I am the one who bled in silence and endured it all
I am the Word who spoke no word
With a thousand angels waiting for my call

I am your covenant, your hero
In these bloodstained pages
I am your guilt, your sin
Your debt fulfilled for all the ages
I step into your shoes, your substitute
Your sacrifice
Your raison d’etre
Your second chance
Your breath of life
I am

I am the joy of angels dancing
In the streets of heaven
I am the sinner’s prayer for mercy
And a past forgiven
I am the lamb upon the altar
Dying willingly
All hope that was
All hope that is
All hope to be
I am

«»»»»»»»»

FOR EN LÅT!

Publisert

Willie Nelson – The Maker

The Maker finner man på Willie Nelsons album «Teatro», og er skrevet  av Daniel Lanois, som også produserer albumet og bidrar med gitar. Samme mann åpner dette sporet nydelig med noen vrengte gitar-akkorder, før et varmt og drivende akkompagnement overtar. Dette er i seg selv nydelig musikk, og når Willie Nelsons særpregede, gyngende vokal kommer med, er det virkelig god stemning. Teksten har flere Bibelreferanser, men tar kanskje en mer kunstnerisk enn personlig tilnærming til Gudstro. En fin tekst, som passer musikken og Nelsons vokal bra.

En fin symbiose av poesi og melodi.

Publisert

Vampire Weekend – Ya Hey

På albumet «Modern Vampires Of The City» finner man denne særpregede låten. Teksten er skrevet av bandets jødiske frontfigur, Ezra Koenig. Budskapet er intrikat, personlig og troverdig. Han formidler spørrende usikkerhet, tvil og vantro, nærmest som et personlig oppgjør med Gud – «and I cant help but feel that I made some mistake, but You let it go». Det er nok mange, med jødisk eller kristen bakgrunn, som nok kan kjenne seg igjen i dette.

Man finner klare bibelske referanser – låtas tittel, i seg selv, henspiller på det hebraiske Yahweh. Et annet eksempel finner man i refrenget; «you wont even say your name, only I am who I am», en klar referanse til Moses` møte med Gud gjennom den brennende busken).

Låten er fengende og leken. Spesielt er refrenget merkverdig med en slags strofe – tilsvar-stil. Noe helt spesielt, og verdt å sjekke ut.