Publisert

Bob Dylan – Christmas in the heart

Dylan overrasket mange da han slapp sitt julealbum i 2009, godt over 40 år etter hans første fullengder. Dette var hans trettifjerde studioalbum, og han var da allerede en levende legende. 16 år og en nobelpris senere er han kanskje ikke like aktuell, men fremdeles produktiv.

Bob Dylan var kjent for å gjøre ting på sin egen måte, så også i dette tilfellet. Dette er ikke et glattpolert produkt laget for å få flest mulig juleavspillinger. Nei, her er det smårufsete, virtuos sjarm som gjelder, med en stor dose julestemning.

Man kan nærmest fra første strofe ane at Dylan er glad i julen, eller i alle fall gleder seg over å formidle julemusikk. Det er en varme og entusiasme å spore i den raspete stemmen.

Bandet og koristene både matcher og skaper kontraster til hovedpersonen, og det gir en helt egen dynamikk. Etter min mening er høydepunktet og det beste eksemplet på det ovennevnte «Must be santa». Den er dradd opp noen tempohakk, og man lurer på om det egentlig går for raskt for både band og sangere. Tidvis er det på nippet til å gå over i kaos, men nettopp dette skaper en nerve og gjør en ellers litt traust og langdryg sang til en uvanlig morsom julelåt. Det sprudler av liv, kreativitet og rampete musikkglede.

Så er det noen låter der tempoet dras godt ned. Dylans raspete vokal mot det sukkersøte arrangementet, for ikke å snakke om koristenes vakre klang, skaper en unik kontrast som vanskelig lar seg beskrive. Den må oppleves.

Hark the Harald angels sing er kanskje det beste eksemplet på dette, der Dylan herlig skamløst fremfører en vokal vi forbinder med en helt annen stemmeprakt. Dette er ikke akkurat Sissel Kyrkjebø, for å si det sånn.

I samme slengen kan vi nevne «o come all ye faithful», som er en av de andre velkjente låtene her, med et solid, bibelsk budskap. Det er fint at disse også er med.

Christmas in the heart er ikke albumet som går på repeat gjennom advent og juletid, men det er unikt og særpreget. Til gjengjeld er det gøy, morsomt og vakkert om hverandre, og godt egnet til å krydre en ellers ganske generisk og polert julemusikktradisjon.

Så hvis du er på jakt etter et ganske annerledes julealbum, så er dette et godt tips. Kos deg!

Publisert

Josh Garrels – The Light Came Down

Tittelsporet er det første vi møter på dette julealbumet av Josh Garrels, eller Joshua Miachael Garrels, som han egentlig heter. Det er et nydelig spor som virkelig slår an julestemningen. Dette sporet er også skrevet av artisten selv, noe som, julealbumtradisjonen tro, ikke gjelder alle låtene.

Deretter følger da også en rekke tradisjonelle julesanger, i en mindre tradisjonell, men velkjent Josh Garrels-innpakning. Og det liker vi godt. Her hører vi strykere, synth, blåsere, strenginstrumenter, piano – det meste. Det er et kreativt, vellåtende og interessant lydbilde. Koristene får også skinne og sette preg på flere av låtene. «Gloria» er kanskje et litt flatt spor innledningsvis, men munner ut i et crescendo der de nevnte koristene får det til å svinge bra.

Generelt er det en god puls i albumet, og det veksler fint mellom de rolige og mer funky låtene. «Shepherds song» er et godt eksempel på det sistnevnte. Her er det nedstrippet og enkelt, og Garrels’ vokal blir sentral. Videre kommer vi til et av høydepunktene, nemlig «Hosanna», som er en mektig lovsang som gradvis bygger seg opp og kulminerer i en mektig, vakker og drømmeaktig avslutning.

«The boars head» og «Merriment» oppleves som litt underlige spor, men gjør seg helt klart som variasjoner, før vi får høre kanskje en av de mest kjente julesangene vi har, nemlig «Silent night». Her tar han seg derimot lite kunstneriske friheter, og leverer en rimelig «rett frem»-versjon av vår egen «glade jul».

«Journey to Bethlehem» innleder en rolig og vakker avslutning på dette julealbumet. Dersom man liker Josh Garrels, så er dette julealbumet en fin lytteopplevelse å unne seg vente- og juletid.

Publisert

Sufjan Stevens – Songs For Christmas

Sufjan Stevens spilte i løpet av fem år inn fem LPer med julesanger – mange tradisjonelle sanger og salmer og noen egenkomponerte låter. Ifølge Wikipedia ble LPene i starten gitt som gaver til venner og familie av artisten. Heldigvis ble herligheten tilgjengelig for offentligheten i 2006, og fikk navnet «Songs For Christmas».

Prosjektene bugner av lek, moro og god stemning. Enkelte sanger er kanskje i overkant fløyte- og bjellebasert, nesten fjasete, men stort sett er det fine og originale tolkninger av kjente julesanger og salmer. Ta for eksempel «Lo! How A Rose E`er Blooming», på norsk kjent som «Det Hev Ei Rose Sprunge» og «Amazing Grace».

Innimellom finner man noen nydelige perler, noen av dem kanskje ukjente i det norske julesangrepertoaret. «O Come O Come Emmanuel» fremføres i hele tre versjoner, blant annet i en snodig mollstemt kortversjon. På den første LPen finner man en enkel, nedstrippet og vakker fullengde-versjon. Videre føyer «Come Thou Font Of Every Blessing» inn i samme stil.

Summa summarum: dette er musikk for adventstiden i klassisk Sufjan Stevens-stil. Dette går nok rett hjem hos dem som allerede er fans, og for dem som ikke kjenner artisten fra før, et spennende tilskudd til spillelistene i førjulstiden.