Publisert

Theocracy – I Am

Det første først: låttittelen – et av de mektigste navnene vi har på Gud. Dette gir en viss forventning i det låten marsjeres i gang. Umiddelbart kan man lure på om det er elektronika man har satt på, men man skjønner raskt at det er en annen sjanger Theocracy bedriver i det et kraftig riff river i filler den litt forsiktige starten. Aha, Metal! Men så ytterligere forvirring, i det man får en kort periode med sitar og fløyte. Det hele strippes så ned, og vokalen kommer i gang. Metal, med folkemusikk-preg, altså. Vi rekker å nyte det kraftfulle refrenget et par ganger før låten igjen gjør et krumspring, med taktskifte og noen sekkepipe-toner som fenger. Fem minutter ut i sangen går går det altså opp for meg at det er prog metal vi hører på. Enda tydeligere blir dette fra rundt syv minutter og utover. Ja, for låten er faktisk ca elleve minutter lang!

Med ovennevnte oppskrift er det rett og slett en kunststykke at låten ikke blir pompøs og pinlig. Men låten treffer midt i blinken med sin daramtiske kraft og sine sine skifter i stemning, stil og takt at den er en fryd å høre på. Det er modig, fremoverlent, storslått og spennende.

Og så er det teksten. Det skal jo noe til å matche det musikalske her, men det har Matt Smith virkelig klart, med tydelig inspirasjon fra Bibelen. Det er tydelig at teksten er skrevet til Guds ære, og den kan med fordel leses uavhengig av musikken. Det er en mektig, bibelsk og bånnsolid stadfestelse av hvem Gud er. Og vokalisten fremfører den glimrende. Kanskje er det nettopp tungvekteren av en tekst som gjør at låten ikke mister fotfestet.

Les hele teksten under (skrevet av Matt Smith, fremført av Theocracy, gjengitt av LyricFind):

«»»»»»»

I am the light upon your path
When you have lost your way
I am the footprints in the sand
The ocean’s tide can’t wash away
I am the shelter from the storm
That rages on and on
The incorruptible foundation
That the wise man builds upon
I am the bread that feeds
A starving man upon the street
I am the bounty on the table
In the palace at the feast
I am the rain upon the earth
After a scorching drought
I am the quenching of the thirst
You never thought you’d be without

I am the melody that weaves
Its way inside your soul
I am the symphony, the masterpiece
The actor’s greatest role
I am the poetry that speaks to you
With every rhyme
I am the songwriter who seems to write
Your life in every line
I am the simple truths
That shaped your world from your birth
I am the vast volumes of knowledge
Spanning all across the earth
I am the whisper of the wind you feel
But cannot see
I am the alpha and omega
First and last, eternally

I am
You cannot see me
I am the resurrection and the life
The doorway and the vine, I am
I am You cannot touch me
I am The bread of life
Light of the world
Long before Abraham, I am

I am the trusting child
Whose simple faith is ever sure
I am the parent’s love, unchanging
Unconditional and pure
I am the loyal friend
Whose heart will never let you down
I am the hand that pulls you back
Into the boat before you drown
I am the thunder and the glory
And the blinding light
I am the still small voice that tells you
What is wrong and what is right
I am the sacrificial lamb a guilty world reviled
I am the father ever waiting
For his lost and wayward child

I am the heart of the righteous desire
And the fourth man you see in the midst of the fire
I am the giver of life and promise of Israel
I am the hope of the lonely and lost in the blood
Running down to the foot of the cross
I am the breaking of chains
And the tolling of freedom’s bell
I am the notes that eternally ring
In the music too holy for angels to sing
I am the fire on the altar
Consuming the sacrifice
I am the three and yet I am the one
In the grace of the Father and death of the Son
I am the one who redeemed you
By paying the highest priceI am grace and mercy, I am sacrifice
I am endless glory, I am light and life
I am long-awaited hope of Israel
I am longing sated, prophecy fulfilled

I am from the beginning of time
And I am sustaining the system of life
I am symmetry, reason and rhyme
And I am conviction that cuts like a knife

I am the author of order and flow
I am the Father of Lights
Watch me put on a show
I am the seeker of all gone astray
I am the keeper of souls
’til the end of all days

I am power, I am glory
I am love’s unending story
I am justice, I am honor
I am hope and living water
I am righteous, I am holy
I am three and one and only
I am sovereign, I am faithful
Everlasting, I am that I am

I am humility, the one who laid it all aside
Traded a crown of kings for a crown of thorns
Betrayed by human pride
I am humanity, took on your curse and all your pain
I am divinity, eternity, forever I remain

I am your guilty scars
As Roman soldiers tear my back
I am the crimson stain that washes
All the souls faded to black
I am the one who bled in silence and endured it all
I am the Word who spoke no word
With a thousand angels waiting for my call

I am your covenant, your hero
In these bloodstained pages
I am your guilt, your sin
Your debt fulfilled for all the ages
I step into your shoes, your substitute
Your sacrifice
Your raison d’etre
Your second chance
Your breath of life
I am

I am the joy of angels dancing
In the streets of heaven
I am the sinner’s prayer for mercy
And a past forgiven
I am the lamb upon the altar
Dying willingly
All hope that was
All hope that is
All hope to be
I am

«»»»»»»»»

FOR EN LÅT!

Publisert

Josh Garrels – Chrysaline

I 2011 ble Josh Garrels` sjette album «Love&War&The Sea In Between» kåret til årets album i «Christianity Today». Foruten julealbumet «The Light Came Down» (2016), har han gitt ut åtte album. «Home», som ble utgitt i 2015, var et solid album, men i stor grad musikk i samme gate som forgjengerne. Han må ha brukt de siste fire årene godt, for Chrysaline er et friskt pust, hvor han går helt nye veier musikalsk. Samtidig er det mange gjenkjennelige elementer, og tekstene har samme høye kvalitet.

«Every mouth is like an open grave, no one searches for your face». Albumets første strofe, som er hentet fra Romerbrevet, akkompagneres av et orgelbrus, som gir en følelse av dramatikk og alvor. Samtidig med at låten bygger seg opp, endrer også budskapet seg til et om nåde og tilgivelse, som er «gaven» låten handler om «But you came and gave your life away». Dette er Evangeliet, kort oppsummert, i en låt – synd, nåde og tilgivelse – «only by your blood can we be saved».

Utover i albumet følger en spennende miks av låter, noen med klassisk oppbygging og flere mer eksperimentelle. «Invocation» (spor 3), «Consecration» (spor 6) er gode eksempler på det sistnevnte. Førstnevnte av disse skiller seg ut med en utypisk form og vokal, og et mediterende og drømmende uttrykk. «Consecration» har et engasjerende driv, en drøss med spennende rytme- og instrumentbruk, engasjerende tekst og en dramatisk stemning. Dette er rett og slett et rått spor som er en fryd å høre på – kanskje albumets beste. Spor åtte, med sitt fengende harpe-riff (!!), er også et sterkt spor.

Spor 2, 4 og 7 er eksempler på låter med det vanlige vers-refreng-stil. Dette fungerer også bra, med en god porsjon feng og catch, men oppleves mer velkjent og mindre kreativt. «Butterfly» (spor 7) er en groovy låt, og kanskje det mest dansbare bidraget. «Perfect Love» (spor 10) er også en «glad-låt» med tydelige Americana-referanser, en stil han også mestrer godt.

I den grad det finnes et svakt spor på albumet, så er det «The Banner» (spor 11). Det er for så vidt en gjennomsnittlig låt, men i selskap med de gjennomgående sterke sporene for øvrig skiller denne seg ut i negativ retning. Kudos for å få inn en gitarsolo på slutten.

Kvaliteten løftes igjen avslutningsvis, men blant annet «Dont be afraid» (spor 13). Her er formen mer eksperimentell igjen, og stemningen behagelig og mild. Det samme gjelder «Take, Eat» (spor 14), som må betegnes som en nattverdssang og helt klart den mest formåsspissede låten.

Som på «Love&War&The Sea In Between» finner man ingen absolutte nedturer på dette albumet, og det er imponerende, for det er et langt album, med mange låter. Kristusfokuset går som en rød tråd gjennom albumet. Det gjennomgående god kvalitet på produksjon, melodier og tekster, og variasjonen i låtene, og i stemme- og instrumentbruk gjør albumet til en førsteklasses opplevelse.

Publisert

Kristin Asbjørnsen – Wayfaring Stranger – A Spiritual Songbook

Kristin Asbjørnsen slapp dette albumet i 2006. Materialet var ikke mainstream i 2006, og er det heller ikke i dag. Desto større var bragden; at det ble solgt over 100.000 eksemplar av albumet. Det ble mildt sagt mottatt med stor begeistring, også blant musikkritikerne.

Hvorfor den store suksessen? Det er vanskelig å se for seg at den nordmenn flest intuitivt identifiserer seg med budskapene som formidles; i mange av låtene formidles en lengsel etter og et håp om å komme hjem til den evige hvile, å være på vei hjem og så videre. Det er en skarp kontrast til det her-og-nå-fokuset mange i dag har. Kanskje gir likevel håpet om himmelen en slags resonnans i den norske folkesjelen.

Samtidig er det store musikalske kvaliteter på dette albumet som i seg selv gjør det lytteverdig. Asbjørnsens vokal er glimrende – sammen med bandet formidles musikken nydelig samstemt, og de makter å skildre håp og lengsel og glede og fest gjennom musikken. Enkelte ganger benyttes helt enkelt akkompagnement, som feks på «going up», hvor det kun er en djembe og vekselvis solo og samsang. Det gir en følelse av autentisitet – kanskje ble nettopp denne sangen sunget slik, en gang for noen hundre år siden. Andre ganger er det mer fylde i lydbildet, feks mot slutten på «I am a poor wayfaring stranger». Ikke minst på gladlåten «Ride up in the chariot» er det trøkk og fart (og man kan glede seg over å høre Jarle Bernhoft sin stemme blant koristene).

Å både forvalte denne (tekst)skatten med varhet og respekt og samtidig skape en frisk og ny musikalsk innpakning, er et kunststykke. Anbefales.

Publisert

Keith Green – 20th Century Masters – The Millennium Collection: The Best Of Keith Green

Keith Green døde i en flystyrt, bare 28 år gammel. Men med kompromissløse, ærlige, klokkeklare tekster og musikalsk teft, etterlot han en musikalsk arv som fortsetter å gjøre inntrykk den dag i dag.

I 2015 ble samlealbumet «20th Century Masters – The Millennium Collection: The Best Of Keith Green» sluppet. Det er en samling med sterke, pianobaserte låter som er verd å lytte til. Det er først og fremst de beint frem ærlige tekstene som gjør at disse låtene hentes frem og lyttes til igjen og igjen.

Og nettopp tekstmessig er det stor variasjon i budskapene. Vi finner låter med tekst som formidler overstrømmende nåde – «Oh Lord, youre beatiful. Your grace is all I see». Og vi finner låter som utfordrer til selvransakelse, for både den enkelte og kirken – «The world is sleeping in the dark, that the church just cant fight cause its asleep in the light» – smak på den… Og videre «How can you be so dead, when youve been so well fed?» – kanskje ubehagelig presist om moderne, vestlige kristne. Det er vanskelig å forholde seg lunken til slike kraftfulle strofer.

Man finner også mer rent oppbyggelige tekster – der er låta «Create in me a clean heart», hvis tekst i stor grad er hentet fra salme 51,  et godt eksmpel. Og vi kan med fordel igjen trekke frem «Oh Lord, youre beautiful»: «And when I`m doing well, help me to never seek a crown, for my reward is bringing glory to you».

Et bekjentskap med Keith Green sine gromlåter kan anbefales.

Publisert

Hillsong Young & Free – III

Jeg omfavnet det første Young & Free-albumet med begeistring, først og fremst fordi det var fengende «kristen» musikk av godt håndtverk som det gikk an å både lytte og danse til.

Dette tredje albumet starter med bånn gass, med tre dansbare «oppelåter». Videre følger «First Love», som oppleves som en genuin og personlig låt med  budskap som rører. Deretter får vi «Heart Of God», kanskje den sterkeste låten både melodi- og tekstmessig. Den treffer noe i dypet helt fra starten, og vokser seg bare større gjennom sine nesten 6 minutter. I løpet av låten finner vi en gospel-preget referanse til en kjær salme, «All to Jesus I surrender». Det er sterke strofer som vi gjerne hører i moderne innpakning. Låten glir elegant over i SELAH I, en slags intermesso, hvor vi blant annet får høre Billy Graham sitere Johannes kapittel 3, vers 16. Selah betyr for øvrig «stopp opp, og grunn på dette», og Hillsong-folka legger inn flere slike pauser gjennom albumet, et godt virkemiddel.

Videre får vi «Jesus Loves Me», en fin låt, også denne med referanse til en velkjent låt, og med bra melodi, men med litt mindre substans tekstmessig enn forgjengeren. «Days Gone By» er en vakker ballade-lignende låt med vokal inspirert av moderne musikkbidrag, absolutt lytteverdig, men litt enkel og gjentagende. Denne innleder et noe roligere mellomparti i albumet. Superdansbare «Love Won`t Let Me Down» løfter stemningen igjen. Den dunker lett gjennom 3 og et halvt minutt, og innleder «oppepartiet» i albumet. Den etterfølges av «More Of You», også denne gjennomført dansbar. «Hindsight» avslutter dette partiet. Ingen av disse tre står for tekstmessige høydepunkt, men fokuset er klart og tydelig oppadrettet.

Avslutningsvis får vi «P E A C E», «SELAH III (Fruits of the Spirit)» og «Highs & Lows». I «SELAH III» består teksten i hovedsak av en opplisting av Åndens frukter – enkelt, men effektfullt og vakkert formidlet. «Highs & Lows» runder av albumet på mektig vis, og med albumets variasjon i stemninger tilbakelagt, viker dette som en gjennomtenkt «take-home message» – Gud er trofast, i både opp- og nedturer.

Publisert

Sufjan Stevens – Songs For Christmas

Sufjan Stevens spilte i løpet av fem år inn fem LPer med julesanger – mange tradisjonelle sanger og salmer og noen egenkomponerte låter. Ifølge Wikipedia ble LPene i starten gitt som gaver til venner og familie av artisten. Heldigvis ble herligheten tilgjengelig for offentligheten i 2006, og fikk navnet «Songs For Christmas».

Prosjektene bugner av lek, moro og god stemning. Enkelte sanger er kanskje i overkant fløyte- og bjellebasert, nesten fjasete, men stort sett er det fine og originale tolkninger av kjente julesanger og salmer. Ta for eksempel «Lo! How A Rose E`er Blooming», på norsk kjent som «Det Hev Ei Rose Sprunge» og «Amazing Grace».

Innimellom finner man noen nydelige perler, noen av dem kanskje ukjente i det norske julesangrepertoaret. «O Come O Come Emmanuel» fremføres i hele tre versjoner, blant annet i en snodig mollstemt kortversjon. På den første LPen finner man en enkel, nedstrippet og vakker fullengde-versjon. Videre føyer «Come Thou Font Of Every Blessing» inn i samme stil.

Summa summarum: dette er musikk for adventstiden i klassisk Sufjan Stevens-stil. Dette går nok rett hjem hos dem som allerede er fans, og for dem som ikke kjenner artisten fra før, et spennende tilskudd til spillelistene i førjulstiden.

Publisert

SKRUK & Nymark Collective – Dype Stille Sterke Milde

SKRUK, eller Sunnmøre Kristelege Ungdomskor, som er det fulle navnet, har gjennom 44 år vært under ledelse av Per Oddvar Hildre. Han grunnla også koret i 1973, og det er ikke overraskende at han nylig ble utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden «for hans fremragende innsats for kor og kultur». Sammen med Nymark Collective har SKRUK laget en plate som løfter frem en del av vår verdifulle salmeskatt.

Det er en fin balansegang å skulle fusjonere jazz med salmer, men stemmene og instrumentene blir vakkert sydd sammen. Tord Gustavsen spiller gjennom hele albumet en sentral rolle med gjenkjennelig og varmt pianospill. Perkusjonen er spennende, og kontrabass-lyden passer korformatet godt. Sammen med koret makter de virkelig å formidle forskjellige stemninger. Hør bare mektige og melankolske Jeg Ser Deg O Guds Lam eller Alltid Freidig Når Du Går, som til motsetning har mer klassiske Jazz-vibber. Man finner også en nærmest ren instrumentallåt, Guds Lille Helgenskare, der koret er med nærmest som et ekstra instrument. Variasjonen gjør at det ikke blir kjedelig og gjentagende. Og tekstene. De tilfører selvfølgelig en stor verdi til albumet. Flere kjente og kjære salmer presenteres i en ny drakt. Dette er god kvalitet.

Åpningssporet, Lei Milde Ljos, med messingtoner signert Kåre Nymark Jr. er et høydepunkt på albumet. Her er det i stor grad solisten som kommer i fokus, mens koret og «kollektivet» akkompagnerer. Et stemningsfullt spor, som for min del treffer en nerve, både tekstmessig og musikalsk.

Oppsummert: kjente og kjære salmer i kvalitetsinnpakning. Vært å lytte til.

Publisert

Josh Garrels – Love & War & The Sea In Between

Josh Garrels slapp i 2011 sitt sjette studioalbum, med hele 18 låter. Love & War & The Sea In Between er et solid album med flere sterke enkeltlåter.

Albumnavnet skaper en viss forventning – Kjærlighet og krig og alt imellom. Ikke overfladiske saker dette her. Et stort spenn å skulle dekke på et musikkalbum. Men Garrels skriver vakre tekster med flerlaget innhold, til ettertanke for dem som er interesserte. Tekstene er av høy kvalitet, og dette løfter albumet forbi det rent musikalske. Et høydepunkt, i så måte, er «The Resistance» som treffende setter fingeren på samtidspulsen. I låten finner man flere referanser, blant annet til kjente «Lord of the Flies» av William Golding og Gil Scott-Herons «The Revolution Will Not Be Televised». Låten bæres på en drivende beat, og således demonstrerer han også sin musikalske allsidighet.

Men tilbake til albumtittelen: gjennom albumet berører han ytterpunktene, krig og kjærlighet. Han beskriver vakkert Guds kjærlighet, og formidler en lengsel etter Hans rikes komme. Han beskriver også kampen mellom det gode og det onde, kampen om menneskets hjerte. Til og med Åpenbaringens skildring av den endelige kampen skildres og tonesettes i «Revelator».

Stemningen varierer fra mystikk og sorg til ren glede og dans. Garrels synger med behagelig, levende og variert vokal. Lydbildet er mangefasettert og spennende, hovedsaklig båret på strenger, men krydret med både strykere, blåsere og mere til. I løpet av albumet møter man på flere rene instrumentale spor – en fin variasjon. Med albumets siste ord legger han verket i Herrens hender i en liten perle av en låt, før det hele avsluttes med en instumental.

I sum er dette et helstøpt album, først og fremst på grunn av dype, gode tekster. Musikalsk er albumet best i starten og mot slutten, men tekstnivået er jevnt høyt. Definitivt et album som er verdt å lytte til flere ganger.

Albumet kan høres i sin helhet på Josh Garrels hjemmeside, https://joshgarrels.bandcamp.com/.

Publisert

Willie Nelson – The Maker

The Maker finner man på Willie Nelsons album «Teatro», og er skrevet  av Daniel Lanois, som også produserer albumet og bidrar med gitar. Samme mann åpner dette sporet nydelig med noen vrengte gitar-akkorder, før et varmt og drivende akkompagnement overtar. Dette er i seg selv nydelig musikk, og når Willie Nelsons særpregede, gyngende vokal kommer med, er det virkelig god stemning. Teksten har flere Bibelreferanser, men tar kanskje en mer kunstnerisk enn personlig tilnærming til Gudstro. En fin tekst, som passer musikken og Nelsons vokal bra.

En fin symbiose av poesi og melodi.

Publisert

Vampire Weekend – Ya Hey

På albumet «Modern Vampires Of The City» finner man denne særpregede låten. Teksten er skrevet av bandets jødiske frontfigur, Ezra Koenig. Budskapet er intrikat, personlig og troverdig. Han formidler spørrende usikkerhet, tvil og vantro, nærmest som et personlig oppgjør med Gud – «and I cant help but feel that I made some mistake, but You let it go». Det er nok mange, med jødisk eller kristen bakgrunn, som nok kan kjenne seg igjen i dette.

Man finner klare bibelske referanser – låtas tittel, i seg selv, henspiller på det hebraiske Yahweh. Et annet eksempel finner man i refrenget; «you wont even say your name, only I am who I am», en klar referanse til Moses` møte med Gud gjennom den brennende busken).

Låten er fengende og leken. Spesielt er refrenget merkverdig med en slags strofe – tilsvar-stil. Noe helt spesielt, og verdt å sjekke ut.