SKRUK & Nymark Collective – Dype Stille Sterke Milde

SKRUK, eller Sunnmøre Kristelege Ungdomskor, som er det fulle navnet, har gjennom 44 år vært under ledelse av Per Oddvar Hildre. Han grunnla også koret i 1973, og det er ikke overraskende at han nylig ble utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden «for hans fremragende innsats for kor og kultur». Sammen med Nymark Collective har SKRUK laget en plate som løfter frem en del av vår verdifulle salmeskatt.

Det er en fin balansegang å skulle fusjonere jazz med salmer, men stemmene og instrumentene blir vakkert sydd sammen. Tord Gustavsen spiller gjennom hele albumet en sentral rolle med gjenkjennelig og varmt pianospill. Perkusjonen er spennende, og kontrabass-lyden passer korformatet godt. Sammen med koret makter de virkelig å formidle forskjellige stemninger. Hør bare mektige og melankolske Jeg Ser Deg O Guds Lam eller Alltid Freidig Når Du Går, som til motsetning har mer klassiske Jazz-vibber. Man finner også en nærmest ren instrumentallåt, Guds Lille Helgenskare, der koret er med nærmest som et ekstra instrument. Variasjonen gjør at det ikke blir kjedelig og gjentagende. Og tekstene. De tilfører selvfølgelig en stor verdi til albumet. Flere kjente og kjære salmer presenteres i en ny drakt. Dette er god kvalitet.

Åpningssporet, Lei Milde Ljos, med messingtoner signert Kåre Nymark Jr. er et høydepunkt på albumet. Her er det i stor grad solisten som kommer i fokus, mens koret og «kollektivet» akkompagnerer. Et stemningsfullt spor, som for min del treffer en nerve, både tekstmessig og musikalsk.

Oppsummert: kjente og kjære salmer i kvalitetsinnpakning. Vært å lytte til.

Josh Garrels – Love & War & The Sea In Between

Josh Garrels slapp i 2011 sitt sjette studioalbum, med hele 18 låter. Love & War & The Sea In Between er et solid album med flere sterke enkeltlåter.

Albumnavnet skaper en viss forventning – Kjærlighet og krig og alt imellom. Ikke overfladiske saker dette her. Et stort spenn å skulle dekke på et musikkalbum. Men Garrels skriver vakre tekster med flerlaget innhold, til ettertanke for dem som er interesserte. Tekstene er av høy kvalitet, og dette løfter albumet forbi det rent musikalske. Et høydepunkt, i så måte, er «The Resistance» som treffende setter fingeren på samtidspulsen. I låten finner man flere referanser, blant annet til kjente «Lord of the Flies» av William Golding og Gil Scott-Herons «The Revolution Will Not Be Televised». Låten bæres på en drivende beat, og således demonstrerer han også sin musikalske allsidighet.

Men tilbake til albumtittelen: gjennom albumet berører han ytterpunktene, krig og kjærlighet. Han beskriver vakkert Guds kjærlighet, og formidler en lengsel etter Hans rikes komme. Han beskriver også kampen mellom det gode og det onde, kampen om menneskets hjerte. Til og med Åpenbaringens skildring av den endelige kampen skildres og tonesettes i «Revelator».

Stemningen varierer fra mystikk og sorg til ren glede og dans. Garrels synger med behagelig, levende og variert vokal. Lydbildet er mangefasettert og spennende, hovedsaklig båret på strenger, men krydret med både strykere, blåsere og mere til. I løpet av albumet møter man på flere rene instrumentale spor – en fin variasjon. Med albumets siste ord legger han verket i Herrens hender i en liten perle av en låt, før det hele avsluttes med en instumental.

I sum er dette et helstøpt album, først og fremst på grunn av dype, gode tekster. Musikalsk er albumet best i starten og mot slutten, men tekstnivået er jevnt høyt. Definitivt et album som er verdt å lytte til flere ganger.

Albumet kan høres i sin helhet på Josh Garrels hjemmeside, https://joshgarrels.bandcamp.com/.

Willie Nelson – The Maker

The Maker finner man på Willie Nelsons album «Teatro», og er skrevet  av Daniel Lanois, som også produserer albumet og bidrar med gitar. Samme mann åpner dette sporet nydelig med noen vrengte gitar-akkorder, før et varmt og drivende akkompagnement overtar. Dette er i seg selv nydelig musikk, og når Willie Nelsons særpregede, gyngende vokal kommer med, er det virkelig god stemning. Teksten har flere Bibelreferanser, men tar kanskje en mer kunstnerisk enn personlig tilnærming til Gudstro. En fin tekst, som passer musikken og Nelsons vokal bra.

En fin symbiose av poesi og melodi.

Vampire Weekend – Ya Hey

På albumet «Modern Vampires Of The City» finner man denne særpregede låten. Teksten er skrevet av bandets jødiske frontfigur, Ezra Koenig. Budskapet er intrikat, personlig og troverdig. Han formidler spørrende usikkerhet, tvil og vantro, nærmest som et personlig oppgjør med Gud – «and I cant help but feel that I made some mistake, but You let it go». Det er nok mange, med jødisk eller kristen bakgrunn, som nok kan kjenne seg igjen i dette.

Man finner klare bibelske referanser – låtas tittel, i seg selv, henspiller på det hebraiske Yahweh. Et annet eksempel finner man i refrenget; «you wont even say your name, only I am who I am», en klar referanse til Moses` møte med Gud gjennom den brennende busken).

Låten er fengende og leken. Spesielt er refrenget merkverdig med en slags strofe – tilsvar-stil. Noe helt spesielt, og verdt å sjekke ut.